Hva er prediabetes?

Prediabetes er en tilstand der blodsukkernivået er høyere enn normalt, men uten å passere terskelen for diabetes. Selv om prediabetes ikke alltid forårsaker symptomer, er det en advarsel du ikke bør ignorere.

Ifølge 2020 National Diabetes Statistics Report har rundt 1 av 3 amerikanere tilstanden.

I dette innlegget vil vi se nærmere på denne tilstanden, dens årsaker og risikofaktorer, tegn og symptomer, komplikasjoner og behandling.

Hva er prediabetes?

Prediabetes er en opphopning av glukose (sukker) i blodet ditt forårsaket av mangel på hormonet insulin, eller som følge av celleresistens mot dette hormonet.

Bukspyttkjertelen, et organ bak magen, skiller ut hormonet insulin for å gjøre det mulig for cellene i kroppen å forbrenne glukose for energi. Hos prediabetikere virker ikke insulin som det skal, og klarer ikke bidra til at glukose tas opp som normalt i cellene.

For å kompensere for dette jobber bukspyttkjertelen hardere for å produsere insulin, men den klarer ikke å holde tritt med behovet. Resultatet er høyere blodsukkerverdier enn normalt, og dette øker risikoen for diabetes type 2 betraktelig.

Ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC) er over 84 % av prediabetikere uvitende om at de har tilstanden. Prediabetes oppdages ofte gjennom blodprøver, og ikke alle opplever symptomer.

I følge amerikanske Centers for Disease Control and Prevention har du prediabetes hvis blodprøvene dine viser ett av følgende resultater:

  • Blodprøve for fastende blodsukker - 100 til 125 mg/dL (blodsukkernivået etter en natt med faste)
  • HbA1C-prøve - 5,7 til 6,4 % (glukose bundet til hemoglobin)
  • Glukosebelastningstest - 140 til 199 mg/dl (mengde glukose i blodet etter faste og drikking av sukkerholdig drikke til satte intervaller)

I motsetning til diabetes kan prediabetes reverseres. Det gjøres gjennom kosthold og livsstilsendringer og helt uten medisinering.

Årsaker og risikofaktorer

Prediabetes fører til at kroppen ikke klarer å bruke glukose normalt. Glukose er den viktigste sukkerkilden i blodet, og den viktigste energikilden til cellene. Hos personer med diabetes mellitus fraktes ikke insulin fra blodet like effektivt som hos en frisk person. For noen er årsaken at cellene er resistent mot insulin, for andre skyldes det for lav produksjon av dette hormonet.

Man vet ikke de nøyaktige årsakene til at noen utvikler prediabetes. Men bortsett fra genetikk, så kjenner vi til flere risikofaktorer for prediabetes:

  • Overvekt - En midjeomkrets på over 89 cm for kvinner og 101,5 for menn øker risikoen for insulinresistens.
  • Usunt kosthold - Et kosthold rikt på sukker, bearbeidet og rødt kjøtt.
  • Stillesittende livsstil - Inaktivitet og mye stillesitting øker risikoen for overvekt. En slik livsstil påvirker kroppens forbruk av sukker og reduserer kroppens evne til å bruke insulin.
  • Over 45 år - Alder øker risikoen for å utvikle prediabetes. Når det er sagt kan tilstanden opptre i alle aldre.
  • Diabetes type 2 i nær familie - Foreldre eller søsken med diabetes øker risikoen for at du utvikler sykdommen.
  • Bruk av tobakk - Røyking eller snus kan føre til økt insulinresistens.
  • Søvnforstyrrelser - Studier har funnet en sammenheng mellom obstruktiv søvnapné og økt insulinresistens.
  • Polycystisk ovariesyndrom - Kvinner med denne tilstanden har høyere risiko for å bli diagnostisert med prediabetes.
  • Svangerskapsdiabetes - Diabetes under svangerskapet er en annen risikofaktor, selv om blodsukkeret normaliseres etter graviditeten.
  • Visse medisinske tilstander - Høyt blodtrykk eller lave nivåer av HDL kolesterol er også forbundet med høyere risiko for prediabetes.
  • Etnisitet. - Afrikanere, latinamerikanske og amerikanske urfolk har en høyere risiko for å utvikle sykdommen, selv om det er uklart hvorfor.

Dette er de samme risikofaktorene som fører til utvikling av diabetes type 2. Flere av disse faktorene er innenfor din kontroll.

Symptomer

I motsetning til diabetes type 2, så er det sjeldent at prediabetes gir symptomer. Mange med prediabetes er ikke klar over at de har sykdommen før det avdekkes ved en rutinemessig blodprøve.

Insulinresistens kan utløse tilstander som polycystisk ovariesyndrom hos kvinner eller en hudtilstand som acanthosis nigricans. Brun og mørk misfarging i hudfolder og spesielt i nakken/halsen, armhulene, albuene, knærne eller knokene kan være et tegn på prediabetes.

Symptomer som hyppig vannlating, økt tørste, tretthet eller sår som ikke vil gro kan være et tegn på at prediabetes har utviklet seg til diabetes type 2.

Komplikasjoner

En studie indikerer at prediabetes øker risikoen for hjerte- og karsykdommer med 15 % og generell dødelighet med 13 %.

Ifølge samme kilde er prediabetes spesielt farlig for personer med hjertesykdom, da det øker risikoen for all kardiovaskulær sykdom og dødelighet av alle årsaker med henholdsvis 37 % og 36 % prosent.

Hvis man ignorere prediabetes kan det utvikle seg til diabetes type 2. En artikkel publisert i The Lancet nevner at opptil 70 % av personer med prediabetes utvikler diabetes type 2, en tilstand som forårsaker en rekke komplikasjoner, inkludert:

  • Høyt blodtrykk
  • Hjerte-og karsykdommer
  • Synsproblemer
  • Slag
  • Nerveskade
  • Nyreskade
  • Alzheimers sykdom

Hva utgjør forskjellen mellom de som utvikler prediabetes og de som ikke gjør det? Ernæring og livsstilsvalg spiller sannsynligvis en rolle.

Behandling og forebygging

De viktigste faktorene for å behandle prediabetes inkluderer kostholds- og livsstilsendringer i stedet for medisiner.

Medisiner

Metformin kan foreskrives til prediabetikere som vurderes å ha høy risiko for å utvikle diabetes type 2. Men selv om noen studier støtter dens effektivitet så er dette en kontroversiell medisin.

Ytterligere medisiner for å behandle høyt blodtrykk og kolesterol kan også foreskrives for å begrense risikoen for kardiovaskulær sykdom.

Kosthold

Riktig kosthold er den beste metoden for å behandle prediabetes og unngå at tilstanden utvikler seg til diabetes type 2. Kosthold sammen med andre kontrollerbare faktorer kan forhindre prediabetes.

  • Vær bevisst matvarens glykemiske indeks, som måler hvor raskt og hvor mye en matvare øker blodsukkeret. Spis mat med lav glykemiske indeks.
  • Unngå bearbeidet mat og raffinerte karbohydrater som hvitt brød, hvit ris og russetpoteter.
  • Spis fiberrik mat som fullkorn, frukt og grønnsaker.
  • Unngå fettrik og kaloririk mat.
  • Ikke drikk sukkerholdige drikker som brus og juice. Spis heller frukt eller drikk usøtet te.
  • Spis sunne kilder til proteiner som bønner, belgfrukter, soyabønner, fisk og magert kjøtt.
  • Drikk rikelig med vann.
  • Reduser alkoholinntaket til et minimum, eller kutt ut alkohol helt.
  • Kutt ut røyking.

Andre metoder for å forebygge og behandle prediabetes

I tillegg til kostholdsendringer, er det også andre livsstilsendringer som er effektive mot prediabetes.

  • Gå ned i vekt om nødvendig. Helsedirektoratet melder at et vekttap på 5 - 7 % kan redusere risikoen for at man utvikler diabetes type 2 hvis man er overvektig.
  • Tren i minst 150 minutter per uke eller 30 minutter om dagen. Et vekttapsprogram sammen med daglig aerobic trening kan redusere risikoen for at prediabetes utvikler seg til diabetes type 2 med 58 %. Gå i stedet for å kjøre bil. Sykle, ta trappen i stedet for heisen og trening på treningsstudio, alt kan utgjøre en forskjell.
  • Hånder stress gjennom meditasjon og andre strategier. Stress forbundet med prediabetes kan gjøre det vanskeligere for deg å nå kostholds- og treningsmålene dine.

Noter deg dette

Prediabetes gir forhøyet blodsukker og øker risikoen for at du utvikler diabetes type 2, i tillegg til at det øker risikoen for dødelighet.

Det har ofte ingen åpenbare symptomer, men kan diagnostiseres gjennom vanlige blodsukkertester.

Du kan behandle, og til med reversere, prediabetes ved å ta sunne kostholdsvalg, være i fysisk aktivitet og gjøre sunne livsstilsendringer.

Små endringer i hverdagen kan ha en kumulativ effekt og gjøre det enklere å håndtere sykdommen. Start i dag.