Diabetes type 2 er en langsiktig tilstand som forårsaker oppbygging av glukose (sukker) i kroppen og som kan føre til livstruende komplikasjoner.

Diabetes type 2 er den vanligste formen for diabetes, og utgjør 95 % av alle diabetestilfeller i USA ifølge Centers for Disease Control and Prevention. Data fra 2018 indikerer at over 30 millioner amerikanere har type 2 diabetes.

Livsstilsendringer kan hjelpe deg med å forebygge og behandle tilstanden og redusere risikoen for komplikasjoner.

La oss se nærmere på diabetes type 2, tegn og symptomer, årsaker og risikofaktorer, diagnose, behandling og hvordan det kan forebygges.

Hva er diabetes type 2?

Diabetes type 2 er en kronisk tilstand og oppstår når blodsukkeret ditt øker over normale verdier. Dette hindrer kroppens evne til å bruke glukose slik den normalt skal for å gi cellene energi.

Ved diabetes type 2 klarer ikke kroppen din bruke insulin normalt og/eller bukspyttkjertelen, et organ som finnes i nærheten av magen, kan ikke produsere nok insulin. Insulin er «nøkkelen» til å omdanne glukose til energi.

Karbohydratrik mat er den største kilden til glukose, og er et resultat av at syrer og enzymer i magen bryter ned maten. Når man har diabetes type 2 er det vanskeligere for glukose å nå frem til cellene i kroppen.

I motsetning til andre typer diabetes, er diabetes type 2 i større grad forbundet med et usunt kosthold, mangel på fysisk aktivitet, røyking, alkoholinntak og andre risikofaktorer som faktisk kan forebygges.

Noen mennesker har prediabetes før de utvikler diabetes type 2. Gravide kvinner kan utvikle svangerskapsdiabetes, som også kan føre til diabetes type 2.

Høye blodsukkernivåer kan over tid skade immunsystemet, sirkulasjonssystemet og nervesystemet. Diabetes type 2 kan ikke kureres, men med kostholds- og livsstilsendringer, og/eller medisiner, lykkes svært mange med å behandle tilstanden.

Diabetesbehandling krever mer enn bare et sunt kosthold. Du må holde øye med den glykemiske indeksen på maten som inntas, som avgjør hvor raskt den øker blodsukkernivået. Trening og sunne livsstilsvalg er også avgjørende.

Historisk sett har diabetes type 2 rammet personer over 45 år, hvor menn og kvinner har omtrent samme risiko. Imidlertid blir diabetes type 2 stadig mer vanlig blant ungdom og unge voksne.

Dette vekker bekymring for at diabetes type 2 kan bli en av epidemiene i det 21. århundre.

Tegn og symptomer

Fordi diabetes type 2-symptomer utvikler seg sakte, lever mange med tilstanden i årevis uten å være klar over det. Ifølge American Diabetes Association lever over 7 millioner mennesker i USA med udiagnostisert diabetes.

Her er de vanligste tegnene og symptomene på diabetes. Det er imidlertid viktig å huske at en person kan ha diabetes type 2 uten symptomer.

Hyppig vannlating som enkelte opplever spesielt om natten - Dette skjer fordi nyrene prøver å skille ut overflødig sukker fra blodet.
Økt tørste - Hyppig vannlating fører til at kroppen mister vann og blir dehydrert.
Alltid sulten - Fordi kroppen ikke får nok energi fra maten du spiser.
Tretthet - Resultat av at glukose forblir i blodet i stedet for å fraktes ut til cellene.
Uskarpt syn i ett eller begge øyne - Sukkeret i blodet kan skade de små blodårene i øyet, og forårsake synsproblemer som kommer og går.
Gjentatte infeksjoner og sår som ikke gror - Forhøyet verdi av glukose i blodet kan skade blodkar i andre deler av kroppen, så vel som nerver, i tillegg til å påvirke blodsirkulasjonen og forstyrre den naturlige helbredelsesprosessen.
Utilsiktet vekttap - Dette oppstår hvis kroppen er tom for glukose og begynner å forbrenne fett og muskler for energi.
Mørkere hud i nakke, armhuler, lysk eller andre områder på kroppen - I de tilfeller dette er et tegn på diabetes, er denne tilstanden kjent som acanthosis nigricans trolig forårsaket av insulinresistens.
Soppinfeksjoner og kløe/sårhet - Et høyt glukosenivå i blod og urin kan fremme vekst av bakterier og sopp.

Tidlige tegn og symptomer kan være subtile nok til å bli ignorert. Men å være oppmerksom på dem, gjør det lettere å oppdage diabetes type 2 på et tidlig stadium.

Diabetes type 2 kontra diabetes type 1

Personer med type 2 diabetes har nedsatt følsomhet for insulin. I senere stadier av sykdommen kan det forekomme at bukspyttkjertelen ikke produserer nok insulin. Hos personer med type 1 diabetes klarer ikke bukspyttkjertelen å produsere insulin i det hele tatt, og de må tilføre insulin selv.

Både diabetes type 1 og type 2 er kroniske sykdommer som fører til høyt blodsukkernivå. Begge påvirker glukosereguleringen i kroppen og dens evne til å gjøre mat om til energi.

Diabetes type 1 er en genetisk autoimmun sykdom hvor kroppens eget immunforsvar feilaktiv angriper de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen.

Dette kan oppstå på grunn av genetiske og miljømessige faktorer, men den eksakte årsaken er ikke kjent. Den ble tidligere kalt ungdomsdiabetes fordi den ofte utvikler seg i barne- eller ungdomsårene med symptomer som utvikler seg raskt istedet for sakte, slik tilfellet er med diabetes type 2.

Diabetes type 2 ses gjerne på som en tilstand man kan forebygge, selv om genetiske og miljømessige faktorer også bidrar til at man utvikler sykdommen. Noe forskning tyder på at diabetes type 2 også kan være en autoimmun sykdom, og at insulinresistens kan være et resultat av at immunsystemet feilaktig angriper celler.

Årsaker og risikofaktorer

Kroppen er avhengig av insulin for å opprettholde essensuelle kroppsfunksjoner. Den viktigste oppgaven til insulin er å hjelpe muskel-, fett- og leverceller med å ta opp blodsukker for energi. Som vi har sett oppstår diabetes type 2 når cellene blir mindre følsomme for insulin.

Dette gjør at bukspyttkjertelen jobber hardere for å produsere mer insulin. Hos noen personer med diabetes type 2 kan belastningen på bukspyttkjertelen gjøre at den produserer mindre og mindre insulin.

Studier fant at diabetes type 2 hovedsakelig skyldes samspillet mellom genetiske, miljømessige og andre risikofaktorer. Over 150 DNA-variasjoner som endrer genaktivitet eller uttrykk har vært knyttet til en høyere risiko for å utvikle sykdommen.

De største risikofaktorene for diabetes type 2 er:

Prediabetes - Prediabetikere har høyere enn normale blodsukkernivåer på 5,7 til 6,4 % hvis målt ved HbA1C eller 100 til 125 mg/dL målt i blodprøve for fastende blodsukker.
Overvekting og/eller ha stor midjeomkrets - En midjeomkrets på mer enn 100 cm hos menn og 90 cm hos kvinner øker risikoen for insulinresistens.
45 år eller eldre - Selv om ungdom og unge voksne kan få diabetes, er alder en stor risikofaktor for diabetes.
Diabetes type 2 i nær familie - Hvis du har foreldre eller søsken med diabetes, øker risikoen for at du utvikler sykdommen.
Å være stillesittende – Å være fysisk inaktiv øker risikoen for diabetes, enten det oppstår i forbindelse med høy kroppsmasseindeks (BMI) eller ikke.
Etnisitet - Afroamerikanere, latinamerikanere, asiatisk amerikanere og amerikansk urbefolkning har høyere risiko.
Svangerskapsdiabetes - Kvinner som utvikler svangerskapsdiabetes under svangerskapet har større sannsynlighet for å få tilstanden.
Å føde en baby over 4 kg - Dette er en risikofaktor uansett om du utvikler svangerskapsdiabetes i løpet av graviditeten eller ikke.
Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) - Er en tilstand hvor kvinnen har et økt nivå av mannlige kjønnshormoner. PCOS assosieres med høyere nivåer av sirkulerende insulin og kan øke risikoen for diabetes type 2.
Andre sykdommer - En sykdomshistorie med hjerneslag eller hjertesykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom eller hudtilstanden acanthosis nigricans.
Dårlig kolesterol - Lave nivåer av godt kolesterol HDL eller forhøyet triglyseridnivå er forbundet med høyere risiko.
Depresjon – Forskning viser at en historie med depresjon kan øke risikoen for diabetes type 2 hos unge voksne.
Høy blodtrykk - En koreansk studie har vist at hypertensjon er en uavhengig risikofaktor for tilstanden.
Lave vitamin D-nivåer - Vitamin D-mangel er korrelert med høyere risiko for diabetes.

Diagnose og Behandling

Diabetes type 2 diagnostiseres gjennom blodprøver. Tilstanden kan diagnostiseres selv i fravær av tydelige symptomer og oppdages ofte under rutinemessige kontroller.

Følgende blodprøver brukes til å diagnostisere diabetes type 2:

0bA1C prøve - Dette er en prøve som måler den gjennomsnittlige blodsukkerverdien de siste 2-3 månedene. Mer nøyaktig, så viser prøven nivået av glykert hemoglobin i blodet. Målinger på 6,5 % eller høyere indikerer diabetes, og man vil som regel ta en ny test for å bekrefte funnene. Målinger mellom 5,7 % til 6,4% kan også være et tegn på prediabetes.
Prøve av fastende blodsukker Dette er en annen, svært vanlig test for diabetes type 2, som krever at du faster natten over. Testen måler milligram sukker per desiliter i blodet. Et resultat over 126 mg/dL indikerer diabetes. Et resultat over 100 mg/dL, men lavere enn 125 mg/dL indikerer prediabetes.
Blodprøve - Denne prøven kan også utføres som en tilfeldig blodprøve for blodsukkermåling uavhengig av når du sist spiste. Et resultat over 200 mg/dl indikerer diabetes type 2 . Et resultat mellom 140 og 199 mg/dl antyder prediabetes.
Oral glukosetoleransetest Denne testen utføres under graviditet, og innebærer at man må faste natten over og drikke en sukkerholdig drikk. Drikken kan gis til faste intervaller. Resultatet av denne testen ligner de til en tilfeldig blodsukkertest, og et resultat over 200 mg/dL antyder diabetes.

Kjekt å vite: Legen din kan anbefale en utredning i fravær av diabetes type 2-symptomer uavhengig av alder hvis du har blitt diagnostisert med prediabetes, er overvektig, har noen av tilstandene som øker risikoen for sykdommen, eller har noen i nær slekt som har diabetes type 2.

Livsstilsendringer

Behandling av diabetes type 2 starter normalt med livsstilsendringer. Det inkluderer å spise sunt, trene regelmessig, gå ned i vekt og stresshåndtering.

Spise sunt

Selv om man har diabetes type 2 så trenger det ikke bety at du må følge en bestemt diett. Men du må spise sunnere og kanskje endre noen av kostholdsvanen dine. Her er legenes viktigste anbefalinger:

Spis mindre bearbeidet mat, raffinerte kornprodukter og søtsaker.
Spis færre kalorier.
Spis færre stivelsesholdige grønnsaker som russetpoteter.
Kutt ned på sukkerholdige drikker eller slutt helt med dem.
Bruk sunne oljer som olivenolje i matlagingen.
Spis magert kjøtt, meieriprodukter og fisk i moderasjon.
Spis mer fullkorn, frukt, ikke-stivelsesholdige grønnsaker og fiberrik mat generelt.
Reduser porsjonsstørrelsene og planlegg regelmessige måltider.
Si nei takk til usunn snacks.
Hold øye med matens glykemiske indeks og karbohydratinntaket for å opprettholde et stabilt blodsukkernivå.

Regelmessig trening

30 minutter med aerobic trening per dag, eller minst 150 minutter per uke, bedrer behandlingen av diabetes type 2 og kan muligens bremse progresjonen.

Motstandstrening som øker balansen og styrken, som yoga og vektløfting, kan også være gunstig.

Det er også viktig å unngå lange perioder med inaktivitet, som å sitte i sofaen i mer enn 30 minutter av gangen.

Vekttap

Å gå ned så lite som 5 % i kroppsvekt hjelper deg med å bedre kontrollere blodsukkernivået og kolesterolet og er assosiert med en bedre prognose.

Et sunt kosthold og trening kan bidra til at du går ned i vekt helt naturlig.

Medisiner

Avhengig av blodsukkernivået ditt, kan legen din også foreskrive medisiner. Medisiner for diabetes type 2 er ikke en erstatning for kostholds- og livsstilsendringer, da disse er avgjørende for å håndtere sykdommen bra.

Vanlige medisiner for diabetes type 2 inkluderer:

Metformin - Senker glukoseproduksjonen i kroppen samtidig som insulinfølsomheten økes.
1:Sulfonylurea - bidrar til at kroppen skiller ut mer insulin.
Glinider - Stimulerer produksjonen av insulin. Virker raskende enn sulfonylurea, men har kortere effekt.
Glitazonene (tiazolidindioner) - Gjør cellene mer følsomme for insulin.
GLP-1 reseptoragonister - Disse injiserbare legemidlene reduserer fordøyelsen og senker glukosenivået i blodet.

Legen din kan foreskrive andre typer medisiner som SGLT2- eller DPP-4-hemmere, medisiner for å senke kolesterol og blodtrykk, og aspirin. Insulinbehandling kan også foreskrives hvis blodsukkernivået forblir høyt.

Medisiner for 2 diabetes type 2 kan ha et bredt spekter av bivirkninger, så det er viktig å diskutere disse med legen din.

Forebygging

Som vi har sett, har diabetes type 2 en rekke risikofaktorer som kan forebygges. Enten du er prediabetiker eller er bekymret for at du kan utvikle diabetes type 2, er det mye du kan gjøre for å forsøke å forhindre tilstanden.

Spis sunt ved å følge tipsene og anbefalingene vi delte med deg ovenfor. Det er spesielt viktig å kutte ut sukker og raffinerte karbohydrater.

Tren i 30 minutter hver dag, minst 150 minutter totalt per uke.

Prøv å gå ned i vekt på en sunn måte hvis du har en BMI som er høyere enn normalt.
Bruk vann som hoveddrikke og drikk det regelmessig. Det kan hjelpe deg å kontrollere blodsukkernivået.
Stump røyken.
Moderat alkoholinntak
Håndter stress bedre gjennom meditasjon og andre avspenningsteknikker. Du kan også vurdere å kontakte en terapeut.
Unngå stillesittende vaner som gjør at du blir sittende i mer enn 30 minutter om gangen.
Ta vitamin D-tilskudd.
Drikk kaffe og te med koffein, da disse er forbundet med lavere risiko for diabetes.

10 ting å huske på

Til slutt, her er en oppsummering av hovedpunktene vi har diskutert i dette innlegget:

Diabetes type 2 er en kronisk tilstand som fører til opphopning av glukose i blodet. Det er forårsaket av insulinresistens eller utilstrekkelig insulinproduksjon.
Det er den mest populære formen for diabetes, og påvirker mer enn 30 millioner amerikanere i alle aldre.
Diabetes type 2 kan forebygges og behandles gjennom sunt kosthold, regelmessig mosjon, livsstilsendringer og vekttap.
Du kan utvikle diabetes type 2 selv om du er under 45 år. Det er derfor viktig at du gjør livsstilsendringer tidlig.
Diabetes type 2 kan oppstå uten symptomer.
Over 7 millioner amerikanere lever med udiagnostisert diabetes.
Å ha en familiehistorie med diabetes type 2, overvekt, mye sitting og andre risikofaktorer kan predisponere deg for tilstanden.
Regelmessige HbA1C og blodsukkertester i ny og ne kan gjøre at du oppdager prediabetes før det utvikler seg til diabetes type 2.
Diabetes type 2 skiller seg fra diabetes type 1 ved at kroppen din fortsatt produserer noe insulin. Den kan ofte håndteres uten insulinbehandling.
Overvåking av blodsukkernivået og bruk av behandlingsplaner for diabetes type 2 kan hjelpe deg med å holde glukosenivået i sjakk og leve et normalt liv i mange år fremover.

Til syvende og sist trenger ikke diabetes type 2 å bety livslang dårlig helse og massevis av piller. Det kan være en mulighet til å leve sunnere og bli mer aktiv. Start med en skreddersydd måltidsplan og legg til fysisk trening i hverdagen din.