Hva er svangerskapsdiabetes?

Svangerskapsdiabetes oppstår under graviditet og fører til forhøyet blodsukker.

Tilstanden, også er kjent som svangerskapsdiabetes, øker både din og barnets risiko for å utvikle diabetes type 2 samtidig som den forårsaker andre potensielle komplikasjoner.

Tilstanden går vanligvis over av seg selv, med eller uten behandling. Svangerskapsdiabetes oppstår i opptil 10 % av alle graviditeter i USA i henhold til Centers for Disease Control and Prevention.

Les videre for å lære mer om tilstanden, dens årsaker, symptomer, farer, behandling og forebygging.

Hva er svangerskapsdiabetes?

Svangerskapsdiabetes er en midlertidig tilstand, hvor hormonelle endringer gjør det vanskelig for kroppen din å bruke glukose som deretter bygger seg opp i blodet. Dette skjer som oftest mellom 24 til 28 uker i svangerskapet.

Svangerskapsdiabetes refererer spesifikt til diabetes som dukker opp for første gang mens du er gravid. Det er altså ikke det samme som å allerede ha diabetes type 1 eller diabetes type 2 og bli gravid. I motsetning til de andre formene for diabetes, er svangerskapsdiabetes en midlertidig tilstand.

Det finnes to typer svangerskapsdiabetes: Klasse A1 og Klasse A2. Klasse A1 kan kontrolleres gjennom kosthold. Klasse A2 krever insulin eller orale medisiner.

Selv om tilstanden forsvinner etter fødsel, øker det risikoen for at man utvikler diabetes type 2 senere i livet og årlige, regelmessige målinger av blodsukkeret anbefales.

I tillegg til å være et varselstegn, kan svangerskapsdiabetes forårsake ubehagelige symptomer og øke graviditetsrisikoen.

Årsaker

Den eksakte årsaken til svangerskapsdiabetes er ikke kjent, men det antas å være relatert til hormonelle endringer som oppstår under graviditet, inkludert hormoner som øker kroppens motstand mot insulin.

Glukose er kroppens viktigste energikilde og blir brutt ned i kroppen fra maten du spiser. Celler i muskler og annet vev i kroppen trenger glukose for energi. Men for å klare å ta opp, og bruke glukose effektivt, er cellene avhengige av insulin, hormonet som regulerer glukosenivåene.

Når man blir gravid øker produksjonen av hormonene som øker insulinresistens, så vel som placentalaktogen som frigjøres av morkaken for å regulere metabolismen. Dette skjer for at mer glukose kan gis til babyen.

I noen tilfeller kan dette øke kroppens insulinresistens for mye, og man kan få symptomer lignende til diabetes type 2.

Faktorer som øker risikoen for å utvikle svangerskapsdiabetes inkluderer overvekt, fysisk inaktivitet, prediabetes, hjertesykdom eller høyt blodtrykk, diabetes i nær slekt og polycystisk ovariesyndrom. Etnisitet kan også øke risikoen: afrikanske, latinamerikanske, asiatiske og indiske kvinner står har en høyere risiko for å utvikle tilstanden.

Symptomer

Svangerskapsdiabetes forårsaker vanligvis ingen symptomer. Når de oppstår, kan de være milde og dermed enkle å ignorere. De kan omfatte:

  • Hyppig vannlating - Nyrene kan forsøke å skylle ut overflødig glukose fra blodet.
  • Overdreven tørste - Hyppig vannlating kan fjerne store mengder vann og føre til dehydrering.
  • Tretthet - Siden glukosen ikke blir tatt opp i muskelcellene, får man en opphopning av glukose i blodet. Dette kan gjøre at man føler seg mer trøtt.
  • Uklart syn - Høye blodsukkernivåer kan skade små kapillærer i øynene, og forårsake uklart syn som kommer og går.

Diagnose

Svangerskapsdiabetes oppdages vanligvis under en rutinemessig blodprøve i fravær av symptomer. Blodsukkertesten som brukes til å stille diagnosen svangerskapsdiabetes kan involvere ett eller to steg:

  • Ett-trinns test - Det blir tatt en test av ditt fastende blodsukker, så drikker du en glukoseløsning og blir testet igjen en eller to timer senere. Fastende blodsukkernivåer > = 92 mg/dL, en-times nivåer > = 180 mg/dL, eller to-timers nivåer > = 152 mg/dL indikerer svangerskapsdiabetes.
  • To-trinns test - For denne testen trenger du ikke å faste før du drikker en glukoseløsning. Du blir testet etter en time. Hvis resultatet er > = 130 mg/dL vil du bli testet igjen på en annen dag, inkludert fastenivåer og blodsukkernivåer én, to og tre timer senere.

Relaterte helseproblemer

Selv om svangerskapsdiabetes sjelden gir symptomer så øker det risikoen for alvorlige helseproblemer. Noen av disse kan vises under graviditeten, mens andre kan oppstå måneder eller år senere.

Diabetes type 2

Forskning tyder på at risikoen for å utvikle diabetes type 2 etter å ha hatt svangerskapsdiabetes, er rundt 19,72 % ti år senere. Risikoen øker betraktelig over tid, og nesten tredobles femti år etter fødsel.

Svangerskapsdiabetes er en stor risikofaktor for diabetes type 2, spesielt når den oppstår i forbindelse med overvekt eller hvis du har familiehistorie med diabetes.

Barn av mødre med svangerskapsdiabetes har også høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 senere.

Nyere studier indikerer at hvis mor har svangerskapshypertensjon i tillegg til svangerskapsdiabetes, er det også 80 % mer sannsynlig at far utvikler type diabetes type 2.

Diabetes type 2 kan forårsake en rekke komplikasjoner, inkludert hjerte- og karsykdommer, nerveskader, synstap og nyreskade. Imidlertid kan det forebygges og bedre håndteres gjennom et sunt kosthold og livsstilsendringer.

Diabates type 1

Denne studien viser at barn av mødre med svangerskapsdiabetes har høyere risiko for å utvikle diabetes type 1.

Akutt respiratorisk nødsyndrom og andre pusteproblemer

For den nyfødte kan komplikasjoner etter fødselen inkludere pusteproblemer. Akutt lungesviktsyndrom er forårsaket av manglende protein i lungene.

Gulsott og leverproblemer

Hvis spedbarnet er gulfarget i hud og øyne kan det indikere leverproblemer.

Svangerskapsdiabetes i fremtidig graviditet

Ved svangerskapsdiabetes økes risikoen for at du kan utvikle tilstanden igjen under et nytt svangerskap.

Farer for deg og babyen din

I tillegg til den fremtidige risikoen for diabetes for hele familien, kan svangerskapsdiabetes utgjøre risiko under selve graviditeten. Disse inkluderer:

  • Høyt blodtrykk - Svangerskapsdiabetes kan gi høyt blodtrykk mens du går gravid. Hvis du allerede har høyt blodtrykk kan det forverres.
  • Svangerskapsforgiftning - Dette er en komplikasjon som kan oppstå ved graviditet, og kan medføre høyt blodtrykk og skade på organer som lever og nyrer. Tilstanden kan forårsake hodepine, synsforandringer og utløse for tidlig fødsel.
  • Fødselsdepresjon - Denne typen depresjon kan oppstå under svangerskapet eller i løpet av året etter fødselen.
  • Keisersnitt - De fleste kvinner med svangerskapsdiabetes får en normal fødsel, men de har en forhøyet risiko for fødsel ved keisersnitt på grunn av at barnets større fødselsvekt (makrosomi).
  • Fødselsskader - Skulderdystoki og andre fødselsskader kan oppstå som følge av større fødselsvekt hos barnet.
  • Prematur fødsel - De fleste kvinner med svangerskapsdiabetes har et normalt svangerskap, men tilstanden øker risikoen for komplikasjoner som kan føre til prematur fødsel før uke 37.
  • Lavt blodsukker -Barnet kan utvikle hypoglykemi.

Behandling

Behandlingen for svangerskapsdiabetes avhenger av blodsukkernivået ditt. Det er derfor viktig med tett overvåking av disse nivåene.

Å ha et sunt kosthold med lav glykemisk indeks sammen med regelmessig trening er vanligvis nok til å behandle klasse A1 diabetes.

Selv om det ikke finnes en spesifikk diett for svangerskapsdiabetes, kan en skreddersydd måltidsplan som fokuserer på frukt, grønnsaker, sunne proteiner og fett samt magert kjøtt gjøre det lettere å håndtere tilstanden.

Hvis blodsukkernivået ditt er svært høyt, kan du bli foreskrevet insulininjeksjoner eller orale medisiner for å kontrollere blodsukkeret. Dette er aktuelt ved svangerskapsdiabetes klasse A2. Opptil 20 % av kvinner med graviditetsdiabetes trenger insulin.

Forebygging og tips

Selv om den eksakte årsaken til svangerskapsdiabetes ikke er kjent, kan en sunn livsstil og komme i god form før svangerskapet bidra til å redusere risikoen for svangerskapsdiabetes. Det er også et par ting du kan gjøre for å redusere risikoen for at babyen din vil utvikle diabetes senere i livet.

  • Hvis du er overvektig bør du gå ned i vekt før du blir gravid ved å spise sunt og trene regelmessig.
  • Tren i minst 150 minutter hver uke før du planlegger å bli gravid,
  • Unngå å drikke alkohol.
  • Spis grønnsaker, frukt og fullkorn samtidig som du unngår bearbeidet mat, sukkerholdige drikker og andre matvarer med høy glykemisk indeks.
  • Ta i bruk en en skreddersydd måltidsplan som hjelper deg å optimalisere inntaket av næringsstoffer, karbohydrater og proteiner uten å måtte gi opp gleden med å spise deilig mat.
  • Ved å amme babyen din bidrar du til å redusere risikoen for at han eller hun blir overvektig eller utvikler diabetes senere i livet.
  • Hvis du har prediabetes, nær slekt som har sykdommen, eller har hatt svangerskapsdiabetes, bør du diskuter potensielle risikofaktorer og utredninge med legen din.
  • Under graviditeten bør du følge babyvennlige treningsøkter som f.eks yoga, pilates, svømming, jogging og turgåing.
  • Etter fødselen, bør du tidlig lære barnet ditt sunne matvaner for å hjelpe ham eller henne å kontrollere risikoen for at de kan utvikle diabetes senere i livet.

Takeaway

Svangerskapsdiabetes kan oppstå under graviditet uavhengig av kosthold eller aktivitetsnivå.

Det kan lettere behandles med et sunt kosthold og fysisk aktivitet.

I de fleste tilfeller krever ikke tilstanden insulin eller forårsaker noen komplikasjoner. Av alle typer diabetes er dette den enkleste å behandle.

Til syvende og sist er ikke svangerskapsdiabetes en tilstand du trenger å bekymre deg over, men heller se på det som en mulighet til å spise sunnere og ta positive livsstilsvalg. Begynn med det samme.