Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom der bukspyttkjertelen ikke produserer nok insulin. Den rammer ofte barn og ungdom, og ble derfor tidligere kalt ungdomsdiabetes.

Imidlertid kan det også komme senere i livet. I følge den siste rapporten til National Diabetes Statistics Report har 187 000 barn og ungdom under 20 år og 1,4 millioner voksne i USA tilstanden.

I dette innlegget vil vi se nærmere på tegn og symptomer på diabetes type 1, se på hva som skiller den fra diabetes type 2, gjennomgå årsakene og risikofaktorene, og se på hvilke livsstilsendringer du kan gjøre for å behandle tilstanden.

Hva er diabetes type 1?

Diabetes type 1 er en kronisk tilstand som fører til en unormal stigning i blodsukkernivået (glukose). Kroppens celler trenger insulin for å absorbere glukose, noe som skyldes nedbrytning av mat. Glukose er den viktigste energikilden for celler, og fraktes normalt gjennom blodet til musklene og andre organer som trenger det.

Insulin produseres i bukspyttkjertelen et organ som ligger i bukhulen. Ved diabetes type 1 vil immunsystemet feilaktig angripe betacellene i bukspyttkjertelen. Dette skader Langerhans' øyer, områdene i bukspyttkjertelen hvor insulin produseres.

Uten nok insulin kan ikke muskler og annet vev i kroppen bruke glukose effektivt, noe som kan føre til en rekke symptomer og muligens livstruende komplikasjoner. Hos personer med diabetes type 1 kan det hende at bukspyttkjertelen ikke produserer nok insulin, eller at den ikke produserer insulin i det hele tatt.

Diabetes type 1 kan gi opphav til mange komplikasjoner, inkludert hjerte- og blodkarsykdom, nerveskader, synsproblemer, nyresykdom, kutt og blemmer som ikke helbreder, fotskader, hud- og munntilstander og graviditetskomplikasjoner.

Selv om diabetes type 1 er en livslang sykdom, så kan insulininjeksjoner og kostholds- og livsstilsendringer bidra til at man får kontroll på blodsukkeret og kan leve et godt liv.

Tegn og symptomer

De vanligste tegnene og symptomene på diabetes type 1 inkluderer:

Økt tørste
Hyppig vannlating
Føler deg sulten selv om du har spist
Stort vekttap på kort tid
Humørsvingninger og irritabilitet
Utmattelse
Kutt og blåmerker som ikke heles
Uklart syn
Tilbakevendende trøske i munnen

Disse symptomene kan oppstå helt plutselig. Ikke alle med diabetes type 1 har dem, så det er viktig å få deg selv eller barnet sjekket hvis du mistenker at dere kan ha tilstanden.

Diabetisk ketoacidose

Hvis man lever med udiagnostisert diabetes type 1, kan dette føre til syreforgiftning (diabetisk ketoacidose). Dette er en alvorlig tilstand som fører til dannelse av ketoner i kroppen. Ketoner er sure forbindelser som oppstår når blodsukkernivået er veldig høyt.

Symptomer på diabetisk ketoacidose inkluderer:

Rødme i ansiktet
Rask pust
Tørr hud og munn
Kvalme
Magesmerter
Oppkast

Ketoacidose krever øyeblikkelig legehjelp.

Tegn på diabetes type 1 hos små barn

Det er lett å diagnostisere diabetes type 1 med en blodprøve. Men hvis pasienten er et lite barn, kan det være vanskelig å gjenkjenne tilstanden og få ham eller hun testet.

Tegn på diabetes type 1 hos små barn inkluderer:

Sengevæting hos et barn som er pottetrent
Blir mer sliten og vil ikke leke eller være med på aktiviteter han eller hun ellers liker
Ber stadig om noe å drikke
Drastisk vekttap til tross for at du spiser normalt
Bleieutslett forårsaket av sopp
Uvanlig oppførsel som irritabilitet, humørsvingninger eller rastløshet kombinert med andre symptomer på diabetes type 1

Diabetes type 2 kontra diabetes type 1

Diabetes type 1 deler mange symptomer med diabetes type 2, som er et resultat av kroppens manglende evne til til normal behandling av glukose. Men selv om begge tilstandene er kroniske, er det variasjoner når det kommer til årsak, utbrudd av symptomer og behandling.

Ved diabetes type 1 produserer ikke kroppen insulin eller produserer veldig lite av det. Derimot, ved diabetes type 2, utvikler kroppen insulinresistens, men fortsetter å produsere hormonet i de fleste tilfeller.

Diabetes type 1 debuterer nokså akutt, og symptomene er vanskelige å overse. Ved diabetes type 2 oppstår symptomene mer gradvis. Noen oppdager diabetes type 2 først ved en rutinemessig blodprøve eller når de utvikler komplikasjoner.

Mens diabetes type 1 hovedsakelig oppstår hos barn under 18 år, debuterer de fleste tilfeller av diabetes type 2 etter 45 års alderen. Når det er sagt, kan diabetes type 2 også opptre hos ungdom og unge voksne.

Risikofaktorene varierer også for de tilstandene. Sykdom i familien og vekt er medvirkende faktorer som deles av begge, men diabetes type 1 antas å i stor grad være en genetisk tilstand med miljøfaktorer. For diabetes type 2 er det flere kontrollerbare risikofaktorer slik som kosthold, aktivitetsnivå og livsstilsvalg.

Til tross for forskjellene mellom de to tilstandene, viser nyere forskning at diabetes type 2 også kan være en autoimmun sykdom. I takt med at det forskes mer på området kan flere likheter mellom de to tilstandene bli oppdaget.

Årsaker og risikofaktorer

Årsakene bak diabetes type 1 antas å være gener og miljøfaktorer, som for eksempel eksponering for visse virus.

Men i likhet med andre autoimmune sykdommer, er det ikke funnet en eksakt årsak til tilstanden. Det vi kan slå fast er at hos personer med diabetes type 1, ødelegges de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen, som dermed ikke kan lage tilstrekkelig insulin slik at glukose tas opp i cellene.

Økt insulinbehov som følge av et kosthold med høy glykemisk indeks kan være en risikofaktor. Imidlertid skyldes diabetes type 1 mer arv og miljøfaktorer enn diabetes type 2, og kan være vanskeligere å forebygge.

Kjente risikofaktorer for diabetes type 1 er:

Diabetes i nær familie - Foreldre eller søsken med diabetes type 1 øker risikoen for at du utvikler sykdommen.
Gener - Hvis du er bærer av visse gener har du forhøyet risiko. Gener kjent for å utløse diabetes type 1 inkluderer varianter av HLA-DRB1 og HLA-DQA1 gener, som inneholder instruksjon for produksjon av proteiner.
Alder - Diabetes type 1 kan oppstå i alle aldersgrupper, men debuterer oftest i aldersgruppene 7 til 10 år og 10 til 14 år.
Miljøfaktorer - Enterovirusinfeksjoner i barndommen er også en medvirkende faktor til utviklingen av tilstanden.
Vitamin D - Forskning har vist at folk som er bosatt i land langt unna ekvator og som er mindre utsatt for solen, kan lide av D-vitamin mangel, noe som kan bidra til utvikling av diabetes type 1.
Kosthold - Diabetes type 1 blir ikke forbundet med kosthold i like stor grad som diabetes type 2. Men å spise mat som får blodsukkeret til å øke raskt (mat med høy glykemisk indeks), kan være assosiert med sykdommen når den oppstår i forbindelse med det økte insulinbehovet som tenåringer opplever i vekstfasene.
Amming - Forskning indikerer at barn som ikke ammes har forhøyet risiko.
Vekt - Høy fødselsvekt og rask vektøkning i alderen 12 - 18 måneder kan også være risikofaktorer.
Etnisitet- I likhet med andre typer diabetes forekommer type 1 oftere hos afroamerikanere, latinamerikanere, asiatisk amerikanere og amerikansk urbefolkning.

Diagnose og behandling

Det er avgjørende at man oppdager diabetes tidlig slik at man kan komme i gang med å behandle tilstanden før komplikasjoner oppstår. Kriteriene for diagnose og prøver som brukes er de samme som for type 2 diabetes:

HbA1C prøve - 6.5% eller høyere på to separate målinger.
Tilfeldig blodsukkermåling - Over 200 mg/dL sammen med symptomer på tilstanden.
Fastende blodsukker - Over 126 mg/dL på to separate tester.

Mange med udiagnostisert diabetes har symptomer før de tar blodprøve. Når diabetisk ketoacidose oppstår er symptomene så alvorlige at legen umiddelbart tar blodprøver.

Det er viktig å merke seg at diabetes type 1 noen ganger kan bli feildiagnostisert som diabetes type 2. Dette skjer spesielt hos voksne som har mindre sannsynlighet for å utvikle diabetes type 1.

Legen din blir kanskje ikke klar over at det er diabetes type 1 du har, før diabetesbehandlingen begynner og behandlingen viser seg å være ineffektiv, eller det oppstår komplikasjoner.

Å ha diabetes type 1 betyr at du trenger insulin slik at kroppen din kan bruke glukose mer effektivt og forhindre akkumulering i blodet. Ytterligere medisiner kan også være nødvendig.

Insulin

Insulin må injiseres hver dag. Insulinpenner gir mulighet for selvinjeksjon av insulin samtidig som smerten minimeres på injeksjonsstedet. Insulin injiseres vanligvis i fettlaget under huden ved hjelp av en kort nål.

Kjekt å vite: Det kan være lurt å variere injeksjonsstedet for å sikre optimal absorpsjon. Vanlige injeksjonssteder inkluderer mage, lår, arm og rumpe.

Du kan også ta insulin gjennom en insulinpumpe, som stilles for å avgi insulin i små doser kontinuerlig med forhåndsinnstilte mengder. Pumper er også utstyrt med et beholder, kanyle og kontrollknapper. Du kan bære insulinpumpen på deg hele tiden, men du må bytte injeksjonssted for å unngå infeksjon.

Mengden insulin du må ta avhenger av blodsukkernivået og andre faktorer. Ulike typer insulin begynner å virke ved forskjellige intervaller og varigheten av effektene varierer.

Mens hurtigvirkende insulin begynner å virke så raskt som 15 minutter etter injeksjon, har det bare en varighet på opptil 4 timer. Til sammenligning tar langtidsvirkende insulin opptil to timer å virke, men effekten kan vare i 24 timer eller lenger.

Medisiner

Noen personer med diabetes type 1 utvikler insulinresistens. Legen kan da forskrive metformin, et medikament som blant annet hindrer leveren fra å produsere med sukker (glukose).

Legen din kan også foreskrive andre medisiner som kan inkludere medisiner for å senke kolesterolet og blodtrykket samt aspirin.

Oral medisinering for diabetes er for tiden under utvikling eller venter på FDA-godkjenning og kan være tilgjengelig snart.

Livsstilsendringer

Livsstilsendringer er en viktig faktor i behandling av diabetes type 1. Her er det fokus på sunt kosthold og trening.

Spise sunt

Kostholdsendringer er ofte nødvendig for å opprettholde normale blodsukkerverdier. Her er noen viktige diabetes type 1 kostholdsråd:

Spis færre raffinerte karbohydrater som for eksempel hvitt brød.
Unngå bearbeidet mat, sukkerholdige drikker og andre matvarer med høy glykemisk indeks.
Spis færre animalske og fettrike produkter.
Spis mer fullkorn, frukt og grønnsaker.
Inkluder mer lavfett, høyfiber mat i kostholdet ditt.
Ikke hopp over måltider.
Spis balanserte måltider til faste tider.
Vær bevisst på porsjonsstørrelsene.
Karbohydrattelling.

Det kan være utfordrende for barn og ungdom å følge en spiseplan for diabetes type 1. Det kan derfor være nyttig med en skreddersydd plan som tillater deg å tilsette din favorittmat samtidig som du balanserer karbohydrater, proteiner og fett.

Aerobic trening

For voksne med diabetes type 1 kan 150 minutter med aerobic trening hver uke bidra til å kontrollere blodsukkernivået og samtidig forbedre den generelle helsen. Dette kan inkludere rask gange, jogging, sykling, svømming og andre aktiviteter.

Barn bør være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Når man går fra en stillesittende til en aktiv livsstil med diabetes type 1, så kan det hende at man må justerer insulindosene eller kostholdsplanen.

Andre livsstilsendringer

Andre livsstilsendringer kan bidra til enklere behandling av diabetes type 1 og muligens forhindre noen komplikasjoner. Disse inkluderer røykestopp, å drikke alkohol med måte og håndtere stress mer effektivt gjennom meditasjon og andre teknikker. Noen personer med diabetes type 1 kan også ha nytte av å gå ned i vekt.

Forebygging

Det er ingen bevist måte å forebygge diabetes type 1. Men livsstilsendringer som brukes til å håndtere diabetes type 1 kan bidra til å øke din generelle helse og gjøre tilstanden lettere å leve med.

Det forskes fortsatt på årsaker til diabetes type 1, men kanskje kan noen av disse livsstilsvalgene redusere risikoen for å få sykdommen. Det er også viktig å utredes for diabetes type 1 hvis du opplever symptomer eller har noen i nær slekt som med sykdommen.

10 ting å huske på

Dette er hva du bør notere deg:

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom forårsaket av skade på insulinproduserende celler. Sykdommen er uhelbredelig, men ved god behandling man kan leve godt med tilstanden.
Diabetes type 1 debuterer vanligvis i barne- eller ungdomsårene, men kan oppstå også hos voksne personer.
Årsakene bak diabetes type 1 er genetiske eller miljømessige, i motsetning til diabetes type 2 som har en tendens til å være mer kontrollerbare.
Den deler mange symptomer med diabetes type 2, men disse har et raskere utbrudd og kan være mer alvorlige.
Personer med diabetes type 1 må få tilført insulin daglig. Dette kan gjøres selv enten med en insulinpenn eller en liten pumpe.
Insulin kan være hurtigvirkende, langsomtvirkende eller middels i sin effekt. Hvilken insulinbehandling du skal ha avhenger av dine behov og anbefaling fra legen.
Å spise sunt, trene regelmessig og gjøre andre kostholdsendringer er en del av behandlingen for diabetes type 1.
Disgnosen diabetes type 1 blir stilt ved en blodprøve: Et resultat på en HbA1C hemoglobinprøve på >6,5 %, eller en blodsukkertest med verdier på >200 mg/dL sammen med symptomer er en indikasjon på sykdommen.
Det finnes ingen vitenskapelig bevist metode for å forebygge diabetes type 1, men et sunt kosthold, regelmessig trening og andre livsstilsendringer kombinert med regelmessige kontroller og overvåking kan hjelpe deg med å holde tilstanden under kontroll.
Det finnes ingen diett for diabetes type 1, men en skreddersydd måltidsplan for diabetes type 1 kombinert med en god aktivitetsplan gjør at du bedre kan håndtere tilstanden, samtidig som du forbedrer livskvaliteten.

Selv om diabetes type 1 er en alvorlig tilstand som ikke kan reverseres, er det mange ting du kan gjøre for å leve et sunt og godt liv til tross for tilstanden.